Liste: Hvilken mat er ultraprosessert?

Hva er ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat er den fjerde og siste gruppen i den såkalte NOVA-klassifiseringen, som består av 4 grupper:

• Gruppe 1 – Ubehandlet eller minimalt prosessert mat.
• Gruppe 2 – Prosesserte kulinariske ingredienser.
• Gruppe 3 – Prosessert mat.
• Gruppe 4 – Ultraprosessert mat (grupen som knyttes til dårligere helse).

Gruppe 1 – Ubehandlet eller minimalt prosessert mat

Helt ubehandlet mat. Eksempel: frukt, grønnsaker, bær, sopp, kjøtt og egg.

Inneholder også mat hvor uspiselige deler er fjernet og mat som er tørket, most, kokt, fryst, vakuumpakket eller utsatt for andre prosesser som ikke tilfører salt, olje eller fett.

Gruppe 2 – Prosesserte kulinariske ingredienser

‍Matvarer basert på gruppe 1-varer og ingredienser som er vanlig å bruke i matlaging.

Eksempel: salt, sukker, smør, honning eller eddik.

Gruppe 3 – Prosessert mat

Mat som lages når du kombinerer matvarer fra den første og andre gruppen. Består ofte av 2-3 ingredienser til sammen.

Eksempel: saltede nøtter, røkt kjøtt, ost eller hjemmelagd brød.‍

Gruppe 4 – Ultraprosessert mat

‍Industrielt laget mat med mange ingredienser der flere ikke er vanlig å ha på et vanlig kjøkken.

Eksempel: fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. Ofte omfattende bearbeidet. For eksempel margarin, kjeks, brus, iskrem, pølser, smågodt, sjokolade, propud, proteinyoghurt.

Hvordan kjenne igjen ultraprosessert mat?

En studie fra 2019 peker på flere kjennetegn som gjør at du enklere kan identifisere hva som er ultraprosessert;

• E-stoffer fra e-400 til e-1200. Mange av disse er emulgatorer og konsistensmidler.
• Mat som har vært gjennom omfattende prosessering eller endring. Se etter ting som «modifisert stivelse», -ekstrakt, -konsentrat.
• Mat tilsatt (kunstig) søtning . Noen ganger omtales ikke disse med et e-nummer. Dette kan være dekstrose og maltodekstrin, eller Acesulfam-K, Aspartam, Sukralose, Splenda, mv.
• Matvarer med "matsminke". Smakstilsetninger, smaksforsterkere, fargestoffer, fortykningsmidler, fyllstoffer – mat som setter smak og farge på maten for å gjøre den mer delikat.‍

Ultraprosessert mat og helse

Det vanlige er å vurdere kvaliteten eller sunnheten på en matvare ut fra næringsstoffene den tilfører oss. Denne vurderingen tar ikke høyde for hvordan maten er fremstilt. Forskning kan tyde på at god helse handler om mer enn hvor mye sukker, salt, fett og andre næringsstoffer vi inntar.

I 2019 publiserte den amerikanske forskeren Kevin Hall en studie som visste at når deltagere endret kosthold fra et kosthold med lite ultraprosessert mat til mye ultraprosessert mat, så spiste deltagerne 500 kcal mer pr dag. Deltagerne fikk all mat servert, og det interessante var at maten sammensetning var lik; energitetthet (kcal/gram), protein, fett, karbohydrater, sukker, salt og fiber. De fikk spise så mye de ville til alle måltidene.

De 20 deltagerne i studien hadde enten 14 dager med ultraprosessert mat for deretter å gå over til kostholdet med lite ultraprosessert mat – eller motsatt. Når de spiste ultraprosessert mat, la de i snitt på seg 0,9 kg. Når de spiste lite ultraprosessert mat, gikk de i snitt ned 0,9 kg. Den totale vektforskjellen var på 1,8 kg.

Øker du inntaket av ultraprosessert mat med 10 %, økes;

• Risikoen for kreft med 12 %.
• Risikoen for depresjon med 21 %.
• Risikoen for hjerte- karsykdom med 12 %.
• Risikoen for diabetes type II med 15 %.
• Risikoen for overvekt med 11 %.

Husk at dette er snakk om sammenhenger, slik at vi vet ikke om alle matvarer i kategorien ultraprosessert, er like usunne. Det er de mest sannsynlig ikke og framover er det sannsynlig at det vil komme undergrupper av ultraprosessert mat som vil vurderes som mer eller mindre usunn.

Det vi uansett kan ta med oss, er at vi kan prøve å redusere inntaket av ultraprosessert mat totalt sett.