Overgangsalderen er en naturlig prosess som påvirker mange kvinner, ofte mellom 45 og 55 år. Symptomer som hetetokter, nattesvette og humørsvingninger kan variere i intensitet og påvirke livskvaliteten. Hormonbehandling (HRT) er en vanlig behandlingsmetode, men den har både fordeler og risikoer, som økt risiko for blodpropp og redusert risiko for brudd. Ikke-hormonelle alternativer, livsstilsendringer og kosttilskudd kan også lindre symptomer. Denne artikkelen dekker de vanligste symptomene, behandlingsalternativene, og hvordan hormonelle endringer påvirker helsen i overgangsalderen.
1. Hva er overgangsalderen?
Naturlig overgangsalder oppstår når menstruasjonen permanent opphører fordi eggstokkene slutter å produsere østrogen og progesteron. Dette skjer vanligvis hos kvinner etter 45 års alder uten noen patologisk eller fysiologisk årsak, men tidlig overgangsalder kan skyldes kirurgi, cellegift, strålebehandling eller primær ovariesvikt. Perimenopause er overgangsfasen inn i overgangsalderen og kan vare mellom 4 til 8 år (1).
{{sales-banner="/banners"}}
2. Hva er vanlige symptomer på overgangsalder?
Hetetokter, nattesvette, vaginal tørrhet, søvnløshet, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger er de primære symptomene kvinner opplever under overgangen til, og noen ganger gjennom hele, overgangsalderen. Kvinner kan også oppleve endringer i kroppssammensetning. Hovedtegnet på overgangsalder er fraværet av menstruasjon.
3. Hvordan diagnostiseres overgangsalder?
Overgangsalder diagnostiseres klinisk etter 12 måneder med amenoré (manglende menstruasjon) uten andre årsaker, som kirurgisk fjerning av eggstokkene, cellegift eller strålebehandling, eller primær ovariesvikt. Det skjer vanligvis etter 45 års alder og anses som unormalt hvis det inntreffer før 40 års alder. Blod- og urinprøver kan utføres for å oppdage endringer i hormonnivåene (2)
4. Hvilke medisiner kan brukes?
De viktigste medisinske behandlingene for overgangsplager inkluderer både ikke-hormonelle og hormonelle alternativer (hormonbehandling, HRT). Behandlingen tilpasses vanligvis individuelt basert på hvilke symptomer som skal behandles, personlig og familiær sykehistorie, alder og personlige preferanser.
For vaginale symptomer, som tørrhet, svie og smerte ved samleie, kan ikke-hormonelle alternativer som vaginale fuktighetskremer og glidemidler være til hjelp ved mindre alvorlige symptomer. Når symptomene er mer alvorlige, kan lokalt påførte østrogenmedisiner være effektive; likevel vil lokale behandlinger ikke forbedre andre overgangssymptomer som hetetokter.
Når systemiske symptomer er til stede (f.eks. hetetokter, nattesvette, søvnforstyrrelser, lavt humør), er systemisk HRT som gir østrogen, med eller uten progesteron, den mest effektive behandlingen. Dette kan tas på ulike måter (f.eks. som pille, hudplaster eller gel, vaginalring), som alle har sine egne risikoer og fordeler. HRT kan også redusere risikoen for osteoporose, type 2 diabetes og tykktarmskreft (3). For personer som ikke kan eller vil ta HRT, kan ikke-hormonelle alternativer, som antidepressiva, også bidra til å redusere hetetokter og forbedre humøret (4)
Til tross for fordelene med HRT, er det risikoer forbundet med denne behandlingen, og den er ikke egnet for alle. For de fleste kvinner som starter med HRT innen 10 år etter overgangsalderen eller før fylte 60 år, vil fordelene generelt oppveie risikoene.
5. Kan kosttilskudd dempe symptomene?
Flere botaniske og andre kosttilskudd har blitt undersøkt for behandling av overgangsplager. Svart cohosh, rødkløver, omega-3-fettsyrer, dehydroepiandrosteron (DHEA), nattlysolje, Vitex agnus-castus, soyaisoflavoner og johannesurt er blant de ulike kosttilskuddene som antas å kunne redusere overgangsplager
6. Kan kostholdet påvirke overgangsalderen?
Hormonelle endringer under overgangsalderen kan påvirke lipid- og glukosemetabolismen negativt. American Heart Association anbefaler at kvinner har et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fiberrike fullkornsprodukter og fet fisk, samt at de begrenser inntaket av mettet fett, kolesterol, alkohol, natrium og sukker, og unngår transfettsyrer.
7. Finnes det noen annen behandling ved overgangsalderen?
Trening som yoga kan være spesielt nyttig for vasomotoriske og psykologiske symptomer (5). Styrketrening er spesielt viktig for å opprettholde muskelmasse og beinmineraltetthet, spesielt når det kombineres med høyintensitetsøvelser som hopping, spensttrening og jogging.
8. Hva skyldes overgangsalderen?
Overgangsalderen er en naturlig tilstand som oppstår når kvinner eldes. Over tid reduseres antallet av en kvinnes eggstokkfollikler og granulosaceller.
Siden disse cellene er de viktigste produsentene av østradiol og inhibin (et hormon som signaliserer til hypofysen å produsere mindre follikkelstimulerende hormon), skifter kroppens hormonbalanse mot lavere nivåer av østrogen og progesteron og økte nivåer av follikkelstimulerende hormon og luteiniserende hormon. Denne hormonprofilen fører til uregelmessige menstruasjonssykluser, som til slutt opphører helt.
9. Hva er hetetokter og hvor lenge varer det?
Hetetokter og nattesvette, også kalt Vasomotoriske symptomer (VMS) rammer omtrent 80 % av kvinner i slutten av førtiårene til midten av femtiårene. De begynner ofte i perimenopausen (tiden rundt overgangsalderen) og er på sitt mest intense i den senere perimenopausen og de tidlige postmenopausale årene.
Hetetokter viser seg som en følelse av intens varme, som fører til svette og rødming, hovedsakelig rundt hodet, nakken, brystet og øvre del av ryggen. Fysiologien bak hetetokter er ikke fullt ut kjent, men de antas å være knyttet til lave østrogennivåer og forhøyet luteiniserende hormon.
Ikke alle kvinner i overgangsalderen opplever hetetokter, så det kan være andre biologiske mekanismer involvert. Noen bevis peker på en innsnevring av den termonøytrale sonen (området av kroppstemperaturer der en organisme ikke trenger å bruke ekstra energi for å varme opp eller kjøle ned) under overgangsalderen, noe som betyr at små temperaturendringer kan utløse termoregulerende prosesser som sprer varme, noe som resulterer i rødming og svette.
10. Finnes det anbefalinger for de som kommer tidlig i overgangsalderen?
Unge kvinner med primær ovariesvikt (POI) opplever symptomer som ligner på overgangsalder. For kvinner med POI uten kontraindikasjoner (som brystkreft), anbefaler American College of Obstetricians and Gynecologists hormonbehandling. Dette inkluderer bruk av reseptbelagt østrogenbehandling frem til rundt 50-årsalderen for å redusere risikoen for osteoporose, kardiovaskulære sykdommer og urogenital atrofi. Noen kvinner kan trenge vaginalt østrogen i tillegg til systemisk østrogen. Unge kvinner med POI bør ha en årlig skjoldbruskkjertelundersøkelse, da de har økt risiko for å utvikle Hashimotos tyreoiditt.
I tillegg til medisinsk behandling kan kvinner med POI ha nytte av følgende livsstilstiltak: spise et kosthold rikt på kalsium, opprettholde tilstrekkelige nivåer av vitamin D, utføre vektbærende øvelser, begrense inntak av koffein og alkohol, og unngå røyking.
11. Hva er bivirkningene ved hormonbehandling?
Hormonbehandling (Hormone-replacement-therapy) kan øke risikoen for blodpropp (venøs tromboembolisme), brystkreft, slag og demens. Disse risikoene påvirkes imidlertid av flere faktorer, inkludert typen eller kombinasjonen av hormoner som brukes, doseringsformen (f.eks. tablett, plaster, vaginalkrem), kvinnens alder eller tid siden overgangsalderens begynnelse, samt personlig eller familiær sykehistorie. For eksempel absorberes HRT til lokal bruk i skjeden ikke i vesentlig grad i blodet og ser ikke ut til å bidra til de nevnte risikoene (derfor forbedrer det heller ikke hetetokter).
For å sette de potensielle risikoene (og fordelene) ved HRT i perspektiv, kan vi tenke oss en gruppe på 1 000 postmenopausale kvinner som følges i 5–7 år. Sammenlignet med kvinner som ikke mottar HRT, kan gruppen på 1 000 kvinner som tar HRT oppleve følgende:
