Lipødem kan gjøre beina smertefulle, ømme og tunge. For noen påvirker det både aktivitet, klær og forholdet til egen kropp. Da er det lite hjelpsomt å få høre at løsningen bare er å spise mindre og trene mer.
Samtidig har forskning de siste årene gitt oss et mer nyansert bilde av hva kosthold, vektnedgang og behandling kan bidra med. Her går vi gjennom kunnskapen – og begrensningene – som er relevant for deg som har lipødem.
Hva er lipødem?
Lipødem er en kronisk tilstand som hovedsakelig rammer kvinner. Den kjennetegnes av uforholdsmessig mye underhudsfett på beina, og hos noen også armene, sammen med smerter eller ubehag. Fordelingen er vanligvis nokså symmetrisk. Føtter og hender er som regel spart. [1]
Typiske plager er ømhet ved trykk og berøring, smerter og tyngdefølelse. Det er kombinasjonen av symptomer og kliniske funn som er relevant. Store lår eller legger er i seg selv ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. [1,2]
Lipødem og fedme er forskjellige tilstander, men kan forekomme samtidig. Det er heller ikke det samme som lymfødem, der væskeopphopning som følge av svekket lymfetransport står sentralt. [2]
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles klinisk, gjennom sykehistorie og undersøkelse. Det finnes ingen enkelt blodprøve eller bildeundersøkelse som alene kan bekrefte lipødem. Undersøkelser kan likevel være nyttige for å vurdere andre forklaringer på plagene. [2]
Mistenker du lipødem, bør du begynne hos fastlegen. Beskriv smerter, ømhet og hvordan plagene påvirker hverdagen. Bilder på nettet eller en vurdering fra en trener er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen.
Hvor sikkert er kunnskapsgrunnlaget?
Forskningen har vokst, men diagnostiske kriterier og behandlingspraksis varierer fortsatt. Den internasjonale konsensusrapporten fra 2026 samlet fagpersoner og pasientrepresentanter fra 19 land. Den peker samtidig på betydelige kunnskapshull. Enighet mellom eksperter er nyttig, men gir ikke samme dokumentasjon på behandlingseffekt som gode sammenlignende studier. [1]
Det er også viktig å skille mellom hvordan beina ser ut og hvor store plagene er. Den tyske retningslinjen fra 2024 fraråder å bruke utseendebaserte stadier som mål på symptombyrde. Lipødem skal heller ikke omtales som en tilstand som nødvendigvis blir verre hos alle. [2]
Kan du gå ned i vekt når du har lipødem?
Ja. Påstanden om at fett på beina ved lipødem overhodet ikke kan reduseres gjennom vektnedgang, blir for kategorisk.
I en liten studie publisert i Diabetes i 2025 undersøkte Cifarelli og kolleger kvinner med både fedme og lipødem. Omtrent ni prosent vektnedgang var forbundet med redusert fettmasse på beina og i mageregionen, med lignende prosentvis reduksjon. Insulinfølsomheten ble også bedre. [3]
Dette betyr ikke at vektnedgang fjerner selve tilstanden. Forskerne fant ikke tilsvarende forbedring i de undersøkte markørene for betennelse og fibrose i fettvevet. Studien var liten og gir ikke grunnlag for å love samme resultat til alle. [3]
Det praktiske poenget er at vektnedgang kan ha verdi når det foreligger samtidig fedme. Det er noe annet enn å love at smerter eller den karakteristiske kroppsformen forsvinner. Resultatene er heller ikke et argument for at alle med lipødem bør slanke seg.
Finnes det et eget kosthold mot lipødem?
Det finnes foreløpig ikke én kostholdsmodell som er godt dokumentert som best for alle med lipødem.
En norsk randomisert studie fra 2024 inkluderte 70 kvinner med både lipødem og fedme. Deltakerne fulgte enten et karbohydratredusert kosthold eller et kontrollkosthold i åtte uker. Begge gruppene fikk foreskrevet samme energiinntak. [4]
Gruppen med mindre karbohydrater fikk større vektnedgang og større reduksjon i målet «smerte akkurat nå». Forskjellen mellom gruppene var omtrent 1,1 poeng på en skala fra 0 til 10. Begge gruppene fikk forbedringer i flere mål på livskvalitet. [4]
Resultatet er interessant, men åtte uker sier lite om langtidseffekt. Studien viser heller ikke at alle må spise lavkarbo, eller at karbohydrater er årsaken til lipødem.
En systematisk oversikt fra 2025 inkluderte ni studier med til sammen 269 kvinner. Flere studier rapporterte vektnedgang og enkelte også symptomforbedring. De fleste hadde imidlertid moderat til høy risiko for systematiske skjevheter, og varigheten var bare fire til 28 uker. Forfatterne etterlyste bedre forskning, blant annet på langsiktig gjennomførbarhet og forholdet til mat. [5]
Vår praktiske tilnærming: Velg et kosthold som dekker ernæringsbehovene dine og fungerer i hverdagen. Dersom vektnedgang er et relevant mål, bør opplegget også være mulig å følge over tid. Lavkarbo kan være et alternativ for noen, men bør ikke presenteres som et krav eller en kur.
Hva slags trening passer ved lipødem?
Trening bør tilpasses kapasitet, plager og hva du liker å gjøre. Faglige anbefalinger inkluderer både kondisjonsaktivitet og styrketrening. Gåturer, sykling og trening i vann kan være aktuelle alternativer når aktiviteter med mye støt oppleves ubehagelige. [6]
En systematisk oversikt publisert i 2025 beskriver trening som lovende, med tegn til større effekt når den kombineres med kompresjon. Kunnskapen gir likevel ikke grunnlag for å utpeke ett bestemt program som best. [7]
For oss betyr det at et treningsopplegg bør ha konkrete, justerbare mål:
- Begynn med en mengde du klarer å gjenta fra uke til uke.
- Velg øvelser og aktiviteter som fungerer med plagene dine.
- Øk belastningen gradvis, og juster ved vedvarende symptomøkning.
- Følg med på styrke, kapasitet og hverdagsfunksjon, ikke bare vekt og omkrets.
Dette er prinsipper for individuell treningstilpasning, ikke en dokumentert oppskrift på å behandle lipødem. Ved betydelige smerter eller funksjonsbegrensninger bør opplegget avklares med relevant helsepersonell.
Kompresjon og fysioterapi
Kompresjon kan brukes for å lindre smerter og andre plager. Plaggene bør tilpasses individuelt. De fjerner ikke fettvev. [2]
Fysioterapeutiske tiltak kombineres ofte, noe som gjør det vanskelig å vite hvor mye hver enkelt del bidrar. I en randomisert studie av alvorlig lipødem ble trening undersøkt alene og sammen med enten kompleks fysikalsk behandling eller pneumatisk kompresjon. Dette illustrerer hvorfor resultater fra en behandlingspakke ikke uten videre kan tilskrives trening eller massasje alene. [8]
Kan GLP-1 og fedmemedisiner hjelpe ved lipødem?
Tidlige studier tyder på at legemidler som påvirker GLP-1, og kombinasjonen GLP-1/GIP, kan være interessante ved lipødem. Foreløpig er dokumentasjonen for effekt på selve lipødemet begrenset.
I en italiensk kasusserie fra 2025 fikk fem kvinner med lipødem og insulinresistens GLP-1-legemiddelet eksenatid i tre til seks måneder. Forskerne rapporterte mindre smerter og ømhet og redusert tykkelse på underhudsfettet målt med ultralyd. Fire av fem gikk ned i vekt, men bedring ble også observert hos kvinnen som ikke gikk ned i vekt. [10]
Dette reiser spørsmålet om legemiddelet kan ha virkninger utover vektnedgang. Studien kan imidlertid ikke besvare det: Den hadde bare fem deltakere, ingen kontrollgruppe, og noen endret samtidig kosthold og aktivitet. [10]
En spørreundersøkelse publisert i 2026, med 2719 deltakere i analysen, fant også mindre selvrapporterte plager blant dem som brukte GLP-1/GIP-legemidler. Mange brukte tirzepatid. Fordi undersøkelsen var basert på selvrapportering og ikke tilfeldig fordeling til behandling, kan den ikke fastslå at legemidlene forårsaket bedringen. [11]
Hva viser forskningen om fettsuging?
Her har dokumentasjonen nylig blitt sterkere. LIPLEG-studien, publisert i The Lancet i september 2026, fordelte 410 kvinner til fettsuging eller fortsatt konservativ behandling. Deltakerne hadde lipødem og betydelige beinsmerter, og hadde først gjennomgått en periode med konservativ behandling. [9]
Etter 12 måneder oppnådde 68 prosent i fettsugingsgruppen minst to poeng reduksjon i beinsmerter på en skala fra 0 til 10. Tilsvarende andel var åtte prosent i kontrollgruppen. Livskvaliteten bedret seg også mer etter fettsuging. [9]
Samtidig ble alvorlige uønskede hendelser registrert hos omtrent åtte prosent i kirurgigruppen og tre prosent i gruppen med konservativ behandling. Slike hendelser er ikke nødvendigvis alle forårsaket av behandlingen. Deltakerne visste hvilken behandling de fikk, og lengre oppfølging er nødvendig. [9]
Studien støtter fettsuging som et behandlingsalternativ for utvalgte pasienter. Den dokumenterer ikke at alle blir symptomfrie eller varig kurert. En eventuell operasjon krever individuell vurdering av forventet nytte og risiko.
Hvordan kan Getinshape hjelpe?
Hos Getinshape kan du få hjelp til å gjøre trening og kosthold gjennomførbart i hverdagen. Har du lipødem, er det relevant å ta hensyn til smerter, kapasitet, tidligere erfaringer og eventuell behandling når vi planlegger oppfølgingen.
Målene kan være å bli sterkere, få bedre kondisjon, etablere mer stabile matvaner eller arbeide med vektnedgang når det er hensiktsmessig. Vi ønsker å følge med på hva du faktisk får til og hvordan du fungerer, også når endringene ikke synes tydelig på badevekten.
Coaching erstatter ikke medisinsk utredning eller behandling, og vi lover ikke at trening eller en matplan fjerner lipødem.
Ønsker du hjelp med trening og kosthold som tar hensyn til hverdagen og plagene dine? Send oss en melding i live-chatten eller en e-post på support@getinshape.no
Kilder
- Kruppa P og medarbeidere. Lipedema World Alliance Delphi Consensus-Based Position Paper on the Definition and Management of Lipedema: Results from the 2023 Lipedema World Congress in Potsdam. Nature Communications. 2026;17:427. Les konsensusrapporten.
- Faerber G og medarbeidere. S2k guideline lipedema. Journal der Deutschen Dermatologischen Gesellschaft. 2024. Les retningslinjen.
- Cifarelli V og medarbeidere. Adipose Tissue Biology and Effect of Weight Loss in Women With Lipedema. Diabetes. 2025;74(3):308–319. Les studien.
- Lundanes J og medarbeidere. Effect of a low-carbohydrate diet on pain and quality of life in female patients with lipedema: a randomized controlled trial. Obesity. 2024;32(6):1071–1082. Les studien.
- Clinical or cultural? Dietary interventions for lipedema: a systematic review. Maturitas. 2025;202:108716. Les sammendraget.
- Annunziata G og medarbeidere. The Role of Physical Exercise as a Therapeutic Tool to Improve Lipedema: A Consensus Statement from SISMeS and SIF. Current Obesity Reports. 2024. Les konsensusartikkelen.
- Exercise training in women with lipedema – A systematic review. Vasa. Publisert elektronisk 2025. Les oversikten.
- Atan T, Bahar-Özdemir Y. The Effects of Complete Decongestive Therapy or Intermittent Pneumatic Compression Therapy or Exercise Only in the Treatment of Severe Lipedema: A Randomized Controlled Trial. Lymphatic Research and Biology. 2021;19(1):86–95. Les studien.
- Podda M og medarbeidere. Liposuction versus conservative therapy for patients with lipoedema in Germany: a multicentre, randomised controlled clinical trial. The Lancet. 2026;408(10558):910–923. Les studien. Forskergruppens åpne presentasjon av metode og resultater.
- A Case Series on the Efficacy of the Pharmacological Treatment of Lipedema: The Italian Experience with Exenatide. Clinics and Practice. 2025;15(7):128. Les studien.
- GLP-1 and GLP-1/GIP receptor agonist medication use and self-reported outcomes in individuals with lipedema: Results from a large online survey. 2026. Les studien.
