NRK Debatten - Det nytter ikke å slanke seg ned i vekt

- Det nytter ikke å slanke seg. Det er påstanden som ble framsatt på Debatten på NRK tirsdag 20 april.

Det hevder psykolog og forsker på fedme, Morten Nordmo og Førsteamanuensis ved fakultet for Medisin og helsevitenskap ved NTNU, Trine Tetlie Eik-Nes.

Er det virkelig slik? At det ikke er mulig?

Upresis definisjon av slanking

På spørsmål fra programleder Fredrik Solvang om definisjonen på slanking, svarer Morten Nordmo,

«Kutter ut, begrenser spesielle matvarer eller totalmengden for å gå ned i vekt".

Definisjonen er strengt tatt noe upresis, og derfor er det greit å vise til Store Medisinske Leksikon;

Slanking er tiltak for å redusere kroppsvekten (vektreduksjon). Slanking eller vektreduksjon inngår i behandlingen av overvektige personer.

Vektreduksjon kan inndeles i to faser: vektreduksjonsfasen og vedlikeholdsfasen.

For å kunne mene noe om slanking, som er synonymt med vektreduksjon, er det viktig med en presis definisjon og felles forståelse av hva det innebærer.

LES OGSÅ: 9 grunner til at du har gått opp i vekt

- Slanking nytter ikke

Hvorfor nytter det ikke å slanke seg og vedlikeholde vekttapet?

Morten Nordmo viser til oppfølging fra Fedmeklinikken i Bergen hvor deltagerne i snitt hadde gått opp alt vekttap i løpet av 2 år.

Nordmo har også vært forfatter av en studie publisert i Obesity (som ikke nevnes direkte i debatten) hvor konklusjonen er at de fleste går opp igjen. En svakhet er derimot at gjennomgangen ekskluderte gode studier som ville tegnet et annet bilde. På spørsmål fra NRK i en nyere artikkel svarer han at de ekskluderte dem fordi" de ikke var realistiske"

Trine Tetlie Eik-Nes forklarer det med at at det er mange mekanismer som motvirker forsøkene på å slanke seg, både biologiske og psykologiske.

Debatten framstod som svært tendensiøs og ensidig med to personer som mente nøyaktig det samme.

I en god debatt bør man få fram ulike meninger for å potensielt skape et nyansert bilde. I stedet for valgte NRK å promotere sitt eget program "Eit feitt liv" ved å ha med de samme ekspertene som var med i serien.

Hva sier forskningen?

Det viktige er ikke hva som skjer i løpet av 4 uker eller 4 måneder, men over lang tid. Gjerne 1-2 år eller mer.

En studie fra 2001 visste at 50 % av vekttapet var kommet tilbake etter 2 år og 80 % etter 5 år.

Et godt å spørsmål å stille seg er hvordan du kan bli en del av de som ikke går opp i vekt? For selv om mange går opp, så gjelder det på langt nær alle. Det er dette som er det interessante her.

Ikke å tegne et deprimerende bilde av noe som det faktisk er mulig å lykkes med.

En studie publisert i 2015 viser til at det ikke bare er sterke biologiske og psykologiske mekanismer som spiller inn, men også kunnskap- og miljømessige mekanismer.

Slik jeg ser det er fremstillingen til de 2 ekspertene NRK valgte å ta inn, alt for snever. Påstandene deres er heller ikke særlig evidensbaserte, fordi, jo det er fullt mulig.

5 forslag til tiltak

Tiltakene nedenfor krever ikke at du må tenke på at du skal ned i vekt. Dette er grep du kan gjøre bare å spise litt sunnere. Det positive er at de ubevisst vil gjøre at du spiser mindre mat.

1. Velg "den beste dietten"

Det beste kostholdet (eller dietten om du vil) er den du klarer å følge over lang tid. Det viser studier fra  2017, 2020 og sist nå i 2021.‍

Det betyr at individuell preferanse er viktig. Så i stedet for å hoppe på en ketogen diett fordi naboen har gått ned 12 kg på det, så er det viktig å følge noe som passer deg og ditt liv. Sannsynligvis vil en rigid plan gi dårligere effekt.

2. Spis mindre ultra-prosessert

Mat som er svært prosessert og består av mange ingredienser gjør at vi ubevisst spiser mer.

‍I en studie fra 2019 spiste deltagerne hele 500 kcal mer ved å følge en diett med høy andel ultra-prosessert mat enn når de fulgte en diett med minimalt prosessert mat i 2 uker.

3. Større fokus på matkvalitet

Matkvalitet er et tema som ofte blir neglisjert.

Det er eksempelvis stor forskjell på appelsin og appelsinjuice, potet og potetmos eller hjemmelaget brød og brød kjøpt på butikken.

Ser på noen av verdens sunneste populasjoner så spriker inntaket av protein, fett og karbohydrater mye. Fellesnevneren er derimot at de spiser råvarer og mat som er minimalt behandlet.

4. Spis mer protein

Selv om matkvalitet er viktig, vil også økt intak av næringsstoffet protein kunne bidra.

Protein øker metthetsfølelsen, bygger og vedlikeholder muskler og gjør at mer av vekten du går ned er fett. Dette er fordelaktig fordi du kan gå mindre ned i vekt og likevel få et bedre resultat.

Et kosthold med høyere inntak av protein ser også ut til å gjøre det enklere å vedlikeholde vekten etter et vekttap, delvis fordi det øker metthetsfølelsen.

5. Få støtte og hjelp

Å få støtte av de rundt seg ser ut til å kunne øke etterlevelsen med 37 % og 65 % om man fikk hjelp i tillegg. Det sentrale er at man får hjelp over tid. Ikke bare mens man prøver å gå ned i vekt.

I retningslinjene for å behandle overvekt og fedme anbefales det at man blir fulgt opp i minst 1 år.

Kjennetegn på de som lykkes med vektnedgang

En stor studie fra 2021 har sett nærmere på fellesnevnere blant de som lykkes over tid.

• Selv-overvåking: Strukturert plan, veie seg jevnlig, kaloritelling, planlegge måltidene, etc
• Støtte utenifra: Sosiale grupper, feedback fra andre, også utenifra, f.eks. helsepersonell
• Indre motivasjon: Bedre selvbilde og selvtillit, bedre helse, etc
• Personlige mål: Klare aktivitetsmål, mål for hvordan du skal spise, redefinere mål underveis, prioritering av mål

Hvor er myndighetene?!

60 % av kostholdet vårt består av ultraprosessert mat. Dette er mat som knyttes til blant overvekt og fedme.

Som jeg nevnte ovenfor er dette mat som får oss til å spise for mye. I snitt 500 kcal mer pr dag

Det første myndighetene kunne gjort var å nekte matvareindustrien er å reklamere for usunn mat mot barn.

I dag er det matvarebransjen selv (!) som vurderer dette. Om du sjekker hvordan emballasjen på frokostblandingene ser ut, så ser du at det ikke fungerer. Allerede fra vi er veldig små så spiser vi store mengder av den maten som gjør at vi bare spiser mer og mer.

Strengere regulering må til

I 2020 kom det en forskningsrapport som vurderte nåværende politikk og ga anbefalinger om hva som må gjøres for at vi skal spise sunnere.

Noen av de viktigste tiltakene som foreslås er.

1. Bruk av prisvirkemidler og innføre differensiert sukkeravgift
2. Prøve å skape sunnere matomgivelser; gjøre det enklere å spise sunt offentlig
3. Pålegge kommuner å tilby et enkelt skolemåltid
4. Lovregulere markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn
5. Fremme sunne matomgivelser i butikken
6. Fremme sunne matomgivelser i lokalsamfunn - opprette "sikkerhetssoner" rundt skoler og idrettsarenaer
7. Innføre en obligatorisk merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker for store aktører i serveringsbransjen
8. Være pådriver overfor EU for å endre matlovgivningen og bl.a. få på plass merking av sukker

Det er helt klart mulig å gå ned i vekt og vedlikeholde vekttapet, men det er noe som ville vært enklere om også myndighetene var sitt ansvar bevisst.