Nye kostholdsråd lansert – Fortjener de kritikk?

Nye nordiske kostholdsråd ble publisert i juni – anbefalinger som vil være grunnlaget for de norske kostholdsrådene som kommer i 2024.

En spørreundersøkelse fra i år viser at under 50 % følger dagens kostholdsråd.

Spørsmålet er om det ikke blir færre med de nye, som av mange oppleves som strengere og mer restriktive.

Alkohol og ultra-prosessert mat

Den største kritikken kommer fra to leire. De som er i harnisk fordi alkohol frarådes – og de som mener at rapporten burde inkludere råd om ultra-prosessert mat.

Bort med alkohol

Alkohol er ikke på noen måte sunt og betraktes av kroppen som gift. Alkohol er sterkt knyttet til minst 7 forskjellige kreft-typer. Selv et lavt inntak av alkohol øker risikoen for kreft. Det burde ikke komme som noen overraskelse at kostholdsråd ikke kan inkludere et anbefalt inntak av noe som øker risikoen for kreft.

Uansett hvor hyggelig det måtte være med 3-4 pils i sommersola på en brygge med gode venner.

{{sales-banner}}

Ultra-prosessert mat

De siste årene har det kommet stadig mer forskning på såkalt ultra-prosessert mat og hvordan det påvirker helsa vår.

Mange forskere mener nå at det finnes så mange gode studier på ultra-prosessert mat, at de fortjener plass i de nordiske anbefalingene.

Andre eksperter mener derimot dette er tøys, og later til som at de knapt vet hva det dreier seg om.

I en podcast ble Norges kanskje fremste ekspert på fedme, Jøran Hjelmesæth, spurt ultra-prosessert mat. Hjelmesæth er professor og leder Nasjonalt råd for ernæring.

Hva er det de kaller det for noe? Det som er blitt så moderne nå? Ultraprosessert mat, hva i all verden er det? Jo er det noen brasilianere eller noen folk nede i et eller annet land som har sittet og komponert en eller annen slags modell hvor de har regnet på noe greier, også har de fått hele verden til å lytte til dette. Dette er ikke forsket på i det hele tatt nesten. Det er ren «hype».

Ultra-prosessert mat er i flere studier knyttet til en lang rekke sykdommer (1,2,3,4). Det er legitimt å tenke at det trengs mer forskning, men debatten må holde en høyere standard enn slike tulle-kommentarer.

Noen argumenterer eksempelvis for at de nye kostholdsrådene allerede tar innover seg forskning på ultra-prosessert mat, selv om det ikke nevnes eksplisitt.

Eirik Arnesen, doktorgradsstipendiat og medlem av Norsk råd for ernæring, sier dette om ultra-prosessert mat;

Folk som spiser mer ultra-bearbeidet mat, har et kosthold med generelt lav kvalitet, også i henhold til de offisielle kostrådene. Det er ikke overraskende da produktene ofte inneholder mye sukker, mettet fett, salt, lite fiber, grønnsaker og så videre. Vi kan si at ultra-bearbeidet mat generelt har en negativ effekt på kostholdet.

Store undersøkelser finner også en konsekvent sammenheng mellom inntak av ultra-bearbeidet mat og risiko for overvekt og fedme.

Slike produkter er det helt klart lite rom for dersom man skal følge kostrådene. Årsaken er at mat med mye salt, sukker, brus, alkohol og for mye energi, frarådes. Ultra-bearbeidet mat er også pr. definisjon fri for frukt og grønnsaker.

Anbefaling– matvarer

Dette er matvare-anbefalingene i rapporten.

Foruten rådet med alkohol, er det mange som mener at det er feil å anbefale et så lavt inntak av rødt kjøtt.

• Rødt kjøtt: Maks 350g/uken. Inntaket av prosessert kjøtt bør være så lite som mulig.
• Fisk og sjømat: 300-450g, hvorav 200g fra fet fisk.
• Hvitt kjøtt: Så lavt inntak som mulig.
• Frukt og grønt: 500-800g eller mer pr dag.
• Nøtter og frø: 20-30g nøtter om dagen.
• Kaffe: 1-4 kopper daglig, maks 400mg koffein.
• Melk og meieriprodukter: 350-500ml, helst lavt fettinnhold.
• Sukker: Begrens inntaket til under 10 % av kaloriinntaket.
• Fiber: 25g for kvinner og 35g for menn.
• Alkohol: Avstå helt.
• Korn: 90g med grove kornprodukter, hver dag.
• Poteter: Inkluder poteter som en viktig del av kostholdet.

Anbefaling – næringsstoffer

Hva med protein, fett og karbohydrater? Her var det få overraskelser.

Protein: 10-20 % av kaloriinntaket
Karbohydrater: 45-60 % av kaloriinntaket
Fett: 25-40 % av kaloriinntaket

Anbefaling – vitaminer og mineraler

Det viktigste å legge merke til er at det er det har kommet anbefalinger for vitaminer og mineraler som ikke tidligere har vært med.

• Vitamin K
• Biotin
• Vitamin B5
• Kolin
• Salt
• Mangan
• Molybden
• Fluor

Endringer fra 2012 til 2023

Min mening om rådene

Det mest interessante med rådene er delen om ultra-prosessert mat;

Inntak av bearbeidede matvarer, spesielt svært bearbeidede matvarer, kan bidra til et høyere inntak enn anbefalt av sukker, salt, totalt og mettet fett og energi, og lavere inntak av fiber og mikronæringsstoffer (oversatt fra engelsk til norsk, av undertegnende).

Rapporten tar for seg flere eksempler på hvordan den har inkludert kunnskap om ultra-prosessert mat.

• Potet-produkter med tilsatt fett og salt bør begrenses.
• Produkter med frukt og grønnsaker som er tilsatt sukker bør begrenses.
• Søtsaker og sukkerholdige matvarer bør begrenses.
• Et kosthold med begrenset inntak av tilsatt fett, mettet fett, salt og sukker er anbefalt.

For mange er det kontroversielle at det ikke nevnes spesifikke anbefalinger om ultra-prosessert mat.

Til tross for den observerte sammenhengen mellom ultraprosessert mat som kategori og helse, besluttet NNR2023-komiteen å ikke formulere noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat. (oversatt fra engelsk til norsk, av undertegnende).

Dette førte til at flere forskere trakk seg fra arbeidet med rapporten, blant annet Marit Kolby, som skulle fagfellevurdere bakgrunnsrapporten om ulta-prosessert mat.

Det er forså vidt ingenting overraskende med rådene;

• Det er på høy tid at alkohol blir frarådet.
• Det er positivt at det kommer næringstoffanbefalinger for vitaminer og mineraler som tidligere ikke har hatt slik anbefaling.
• Det var ventet at det ikke kom konkrete råd rundt ultra-prosessert mat.

Jeg klarer ikke å hisse meg opp på samme måte som andre eksperter over at det ikke er inntatt konkrete anbefalinger om ultra-prosessert mat, selv om jeg mener at det burde vært det.

Det er eksempelvis alt for enkelt å "sunnifisere" usunne produkter som dermed fremstår som langt sunnere enn hva de er. Med enkle tilsetninger og tilpasninger får man nøkkelhullmerket det som helt åpenbart er et ultra-prosessert og usunt produkt.

Jeg kan ikke se at rådene per dags dato fanger opp dette "jukset".