
Robert Magnussen
Tid
·
Feb 6, 2021
Ca 60 % av kostholdet til oss nordmenn består av ultraprosessert mat (1).
Dette er mat som i flere store studier er knyttet til en lang rekke sykdommer, overvekt og fedme (2)(3)(4)(5).
Hva betyr det at noe er ultraprosessert?
For å forske på ultraprosessert mat er det viktig å ha et rammeverk som sier noe om hva det er. Brasilianske forskere utviklet i 2009 et klassifiseringssystem kalt NOVA (6). NOVA deler prosesseringen inn i 4 kategorier.
Noe av det som kjennetegner maten i kategori 1 er at den består av rene råvarer. I kategori 4 vil du finne mat som har mange ingredienser.
En utfordring med mange studier på ultraprosessert mat er at de kun følger en gruppe mennesker over en periode. De kan få fram en sammenheng; at de som har et kosthold med høy andel ultraprosessert mat veier mer og er sykere.
Det betyr derimot ikke at det ene fører til det andre.
I 2019 ble det publisert en nøye kontrollert studie som i større grad kan si noe om årsak-virkning (7).
20 deltagere; 10 menn og 10 kvinner flyttet inn på et forskningssenter i 4 uker. De skulle i 2 uker spise primært ultraprosessert mat og i 2 uker primært uprosessert mat.
De 2 ukene hvor deltagerne spiste mest ultraprosessert spiste de i snitt 500 kcal mer, var mindre mett og la på seg ca. 1 kg på 2 uker. Spriket mellom hver enkelt deltager var derimot stort. Så for enkelte førte deg til betydlig mer enn 500 kcal og kan tolkes som en form for overspising (ikke klinisk overspisingslidelse), mens det for andre ikke var så stor forskjell i diettene.
Det er fortsatt et stort behov for mer forskning. For det er ikke slik at vi ikke vet at havregrøt er bedre enn en bolle på nærmeste bensinstasjon eller at vi heller skulle spist fint oppskjært frukt i stedet for 3 skåler potetgull til Nytt på nytt.
Selv om mange spørsmål fortsatt er ubesvarte, er funnene meget spennende. Forskergruppen som publiserte studien i 2019 er også i gang med en ny undersøkelse.
Så langt tenker jeg ikke at man skal fraråde all mat som er UP. Jeg vil heller anbefale å redusere inntaket og heller øke inntaket av mat som er lite eller ikke prosessert.
For å bruke min egen frokost som eksempel. Den er jålete og består av mange ingredienser.
Havregryn, chiafrø, cottage cheese, lettmelk, syltetøy med 80 % bær, sukrinsirup, zero karamellsaus, vaniljepulver, kanel og natren. Åpenbart et ultraprosessert måltid, men jeg har aldri spist 400 kcal som kan mette så utrolig mye.
Et kosthold bestående av frukt, grønnsaker, helkorn, magre proteinkilder, men også med UP-mat er kanskje den gylne middelvei og mest realistisk for mange familier.
Selv om tilhengerne av uprosessert mat fraråder all UP-mat, kan jeg ikke se at det i nærheten er belegg for den anbefalingen. Enda.