Blogg
Helse
Fører ultraprosessert mat til overspising?

Fører ultraprosessert mat til overspising?

A picture of ultra-processed food
online coach robert profile photo
Online coach, fagansvarlig
Robert har jobbet som PT siden 2005, er hyppig i media som treningsekspert og har skrevet flere av Norges mest leste artikler om trening og kosthold.

Ca 60 % av kostholdet til oss nordmenn består av ultraprosessert mat (1).

Dette er mat som i flere store studier er knyttet til en lang rekke sykdommer, overvekt og fedme (2)(3)(4)(5).

Hva betyr det at noe er ultraprosessert?

Pulverisert og mange ingredienser

For å forske på ultraprosessert mat er det viktig å ha et rammeverk som sier noe om hva det er. Brasilianske forskere utviklet i 2009 et klassifiseringssystem kalt NOVA (6). NOVA deler prosesseringen inn i 4 kategorier.

  1. Ikke eller lite prosessert: frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt
  2. Prosessert kulinariske ingredienser: Oljer fra nøtter, smør laget av melk, sukker fra sukkerør, osv.
  3. Prosessert: Hermetiserte grønnsaker, brød, kjøtt og fisk tilsatt salt, osv, belgfrukter i lake, osv.
  4. Ultraprosessert: brus (sukker eller sukkerfri), snacks, sjokolade, boller, margarin, frokostblandinger, energibarer, yoghurt, ferdigsaus, frossenpizza, kjeks, osv.

Noe av det som kjennetegner maten i kategori 1 er at den består av rene råvarer. I kategori 4 vil du finne mat som har mange ingredienser.

{{sales-banner}}

Øker ultraprosessering matinntaket?

En utfordring med mange studier på ultraprosessert mat er at de kun følger en gruppe mennesker over en periode. De kan få fram en sammenheng; at de som har et kosthold med høy andel ultraprosessert mat veier mer og er sykere.

Det betyr derimot ikke at det ene fører til det andre.

I 2019 ble det publisert en nøye kontrollert studie som i større grad kan si noe om årsak-virkning (7).

20 deltagere; 10 menn og 10 kvinner flyttet inn på et forskningssenter i 4 uker. De skulle i 2 uker spise primært ultraprosessert mat og i 2 uker primært uprosessert mat.

De 2 ukene hvor deltagerne spiste mest ultraprosessert spiste de i snitt 500 kcal mer, var mindre mett og la på seg ca. 1 kg på 2 uker. Spriket mellom hver enkelt deltager var derimot stort. Så for enkelte førte deg til betydlig mer enn 500 kcal og kan tolkes som en form for overspising (ikke klinisk overspisingslidelse), mens det for andre ikke var så stor forskjell i diettene.

Tips: Sjekk ut oversikten vår over de vanligste ultraprosesserte matvarene i butikken.

Praktisk betydning av funnene

Det er fortsatt et stort behov for mer forskning. For det er ikke slik at vi ikke vet at havregrøt er bedre enn en bolle på nærmeste bensinstasjon eller at vi heller skulle spist fint oppskjært frukt i stedet for 3 skåler potetgull til Nytt på nytt.

  • 20 deltager er for få til at vi kan generalisere funnene. Gjelder dette oss alle?
  • Studiens korte varighet gjør at vi ikke kan si noe om det ville endret seg i lengden.
  • Når de spiste UP-mat ble de gitt fiberrik drikke. Hvorfor ikke suppe? eller frokostblanding beriket med fiber?
  • Vil forskjellen i kaloriinntaket vært like stort med andre UP-matvarer?
  • Måltidene i UP-dietten fremstår som noe merkelig.Eksempel fra dag 1: Honey Nut Cheerios, helmelk med tilsatt fiber og en blåbærmuffins til dessert. Jeg kan ikke huske å ha hørt noen spise dette til frokost. Det må i så fall være når de feirer bursdag.
  • De 500 kcal ekstra på UP-dietten kom primært fra frokost og lunsj. Min erfaring er at det er på kvelden mange sliter. Store middager og påfølgende godis.
  • De bodde på et forskningssenter. Hvordan påvirker livet vårt de valgene vi tar? Det er ikke nødvendigvis like enkelt å hive innpå en veldig usunn lunsj om man sitter med arbeidskollegaer eller på skolen.
  • Det magler en god hypotese om en mulig mekanisme. Mange mekanismer er foreslått, men det er for tidlig å si noe om hvorfor.

Selv om mange spørsmål fortsatt er ubesvarte, er funnene meget spennende. Forskergruppen som publiserte studien i 2019 er også i gang med en ny undersøkelse.

Tips i hverdagen

Så langt tenker jeg ikke at man skal fraråde all mat som er UP. Jeg vil heller anbefale å redusere inntaket og heller øke inntaket av mat som er lite eller ikke prosessert.

For å bruke min egen frokost som eksempel. Den er jålete og består av mange ingredienser.

Havregryn, chiafrø, cottage cheese, lettmelk, syltetøy med 80 % bær, sukrinsirup, zero karamellsaus, vaniljepulver, kanel og natren. Åpenbart et ultraprosessert måltid, men jeg har aldri spist 400 kcal som kan mette så utrolig mye.

Et kosthold bestående av frukt, grønnsaker, helkorn, magre proteinkilder, men også med UP-mat er kanskje den gylne middelvei og mest realistisk for mange familier.

Selv om tilhengerne av uprosessert mat fraråder all UP-mat, kan jeg ikke se at det i nærheten er belegg for den anbefalingen. Enda.

Sist oppdatert ->
6/2/2021

Anbefalte artikler