I jungelen av brød som finnes i butikken kan det virke som en umulig oppgave å finne fram til hva som er et sunt og godt brød. Med nøkkelhullordningen er det meningen å få hjelp til å velge, men hvor god er egentlig hjelpen?
Vi skal se nærmere på nøkkelhullordningen og brødskalaen – begge benyttes for å hjelpe oss forbrukere å ta gode valg.
Men først som sist kan det være greit å være tydelig på at brød ikke er usunt og du blir ikke feit av brød, slik enkelte hevder.
Brød og nøkkelhull, bare tull?
På lovdata finner vi forskriften og kriteriene for at brød skal få nøkkelhull.
- Fullkorn: Minst 30 %.
- Fett: Maksimalt 7g pr 100g.
- Sukker: Maksimalt 5g pr 100g.
- Kostfiber: Minst 5g pr 100g.
- Salt: Maksimalt 1g pr 100g.
I brøddisken er det lett å finne nøkkelhullmerkede brød og det betyr jo at det er enkelt å velge et sunt brød? Ikke alle er enig i det.
Mange mener at det er for enkelt å få nøkkelhullet, deriblant Forbrukerrådet, som er kritiske til at andelen fullkorn bare behøver å være 30 %. De anbefaler å øke kravet til minst 50%, tilsvarende en økning på 66 % (!). Det gir mening når vi vet at vi får i oss for lite fullkorn. Norkost-4, 2024 viser at kun 19 % av oss når anbefalingen om 90 gram fullkorn hver dag.
Nettavisen har undersøkt 54 nøkkelhullmerkede brød. Forskjellen mellom brødene er ekstreme.
- Grovhetsprosent fra 43 til 100 %.
- Fiberinnhold varierte fra 5,1 til 11 %.
- Saltinnhold varierte fra 0 til 1,3 %.
16 av 54 brød hadde en grovhet på 90 % eller mer. 11 av brødene hadde en grovhet på under 60 %, mens 2 av brødene hadde kun 43 % grovhet.
Og her er noe av problemet med nøkkelhullordningen. Brød som ikke er spesielt sunn, ja kanskje midt på treet blir sidestilt med sunne brød. Da er ikke nøkkelhullordningen med på å gjøre det lett for folk å velge sunt. Sunnere er ikke godt nok, om det fortsatt er næringsfattig og usunt, bare hakket bedre.
En digresjon om pølser og nøkkelhull
Et annet eksempel på hvor ille det står til med ordningen, er at kreftfremkallende pølser får nøkkelhullmerke, bare fordi de er litt sunnere enn de mest usunne pølsene.
Brød og brødskalaen
Brødskalaen er utviklet for å gjøre det enklere å vite hvor grovt et brød er. Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet sammenlignet med den totale mengden mel som er brukt.
Hvordan kan dette regnes ut?
Eksempel på brød og utregning
Hvetemel (32 %), vann (30 %), sammalt hvetemel (21 %), sammalt havremel (8 %), havrekli (4 %), gjær (2 %), salt, hvetegluten, semulegryn, emulgatorer (E471 vegetabilsk, E472e vegetabilsk), rapsolje, vegetabilsk fettstoffer (fullherdet raps og kokos), melbehandlingsmiddel (E300)
Ingrediensfordeling:
- Hvetemel: 32 %
- Sammalt hvetemel: 21 %
- Sammalt havremel: 8 %
- Havrekli: 4 %
Havrekli har en omregningsfaktor som gir den større verdi.
- Hvetekli: 4,5
- Rugkli: 4
- Havrekli 2
Beregning av grovhetsprosent:
- Omregnet mengde havrekli: 4 % × 2,0 = 8 %
- Sum av grove ingredienser: 21 % (sammalt hvetemel) + 8 % (sammalt havremel) + 8 % (omregnet havrekli) = 37 %
- Total melmengde: 32 % (hvetemel) + 21 % (sammalt hvetemel) + 8 % (sammalt havremel) + 4 % (havrekli) = 65 %
Grovhetsprosent: (37 % grove ingredienser / 65 % total melmengde) × 100 ≈ 56,9 %
Hva er et sunt og næringsrikt brød?
Et sunt og næringsrikt brød bør være ekstra grovt (minst 76 % på brødskalaen) og inneholde minst 6g kostfiber. Mange opplever at de også blir mer mett av et brød som ikke er ultra-prosessert. Ultraprosesserte brød tilsettes ofte hvetegluten, emulgator, søtning og matsminke. Uavhengig av prosesseringsgrad, er det et problem at det er for enkelt å få nøkkelhullmerket.
Og kriteriet er jo ikke at det skal være sunt, bare et sunnere alternativ. Det bør stilles strengere krav til innhold av fullkorn og fiber.
