Mange starter dietten sin med å kutte ut potet, ris og pasta, men det er det ingen grunn til. Karbohydratrike matvarer er ikke fetende i seg selv. Spesielt ikke poteten.
Den australske forskeren og doktoren Susanna Holth undersøke i 1995 effekten av ulike typer mat på metthetsfølelsen, og det som kom best ut?
Jo, det var poteten. Dette er ikke alene nok til å anbefale potet til absolutt alle, men det er et godt argument for at det ikke er det første du bør spise mindre av.
Potet er kalorifattig og sunn matvare
Sammenligner du potet med ris, pasta og brød, vil du finne ut at du kan spise ganske mye mer potet uten at det blir for mye energi av det.
Alt handler selvsagt ikke om hvor mye energi du får i deg per hundre gram, men det viser likevel at potet, uavhengig av om du spiser mye karbohydrater eller ikke, er noe du kan fortsette å spise.
Be hvilken som helst person om å spise 80 gram ris eller pasta. Dagen etterpå kan du be den samme personen spise 400 gram potet og be han fortelle deg hva han ble mest mett av.
Hvorfor er potet en god matvare for de fleste?
1. Potet – en kilde til vitaminer og mineraler
Poteten inneholder en god mengde essensielle mineraler som har høy biotilgjengelighet på grunn av den lave mengden fytinsyre. Den inneholder en god del kopper og magnesium som er viktig for insulinfølsomheten og hjertehelsen.
Poteten er også en av våre viktigste kilder til vitamin C, i tillegg til at den også inneholder en del kalium, vitamin B6, folat, Mangan, osv.
{{sales-banner="/banners"}}
2. Poteten er en anvendelig matvare
Poteten er svært anvendelig og passer til mange varierte matretter.
- Bakt potet eller fløtegratinerte poteter til biff
- Potetstaver (pommes frites) til kylling
- Potetskiver til mousakka.
- Potetmos til svinekjøtt.
- Potetbåter til laks
- Hjemmelaget potetchips til lørdagskosen
Jeg håper kanskje dette overbeviste deg om at du kan spise potet med god samvittighet og uten å æ være redd for at det blir for mye karbohydrater. Potet er også et veldig godt alternativ til ris og pasta som inneholder mye mer karbohydrater og energi per hundre gram.
Referanser
- Holt, S.H., et al., «A satiety index of common foods,» Eur J Clin Nutr 1995 Sep
- Matportalen.no «Matvaretabellen» 2012
- Jacobs jr. «Inntak av fullkorn og kronisk sykdom» Tidsskrift for den norske legeforening 2004
- Brian Q. Phillippy «Analysis of phytate in raw and cooked potatoes» Journal of food Composiiton and Analysis 17 (2004).
- Erdmann J, et al. «Food intake and plasma ghrelin response during potato-, rice- and past-rich test meals». Eur J Nutr 2007
- Rodriques Moran M «Oral magnesium supplementation improves insulin sensitivity and metabolic control in type-2 diabetic subjects: a randomized double-blind controlled trial«. Diabetes Care 2003
- Guerrero-Romero F. «Oral magnesium supplementation improves insulin sensitivity in non-diabetic subjects with insulin resistance. A double-blind placebo-controlled randomized trial». Diabetes Metab. 2004 Jun
- Paolisso G. «Daily magnesium supplements improve glucose handling in elderly subjects». Am J Clin Nutr. 1992
- Mielcarz G. «Leucocyte copper, a marker of copper body status is low in coronary artery disease.». J Trace Elem Med Biol. 2001
