Bruken av antidepressive medisiner har økt med 15 % de siste 10 årene. Et større fokus på livsstilsendring ville kunne spart staten Norge for enorme summer.
Vi vet blant annet at trening og fysisk aktivitet kan ha like god effekt som antidepressiva.
Ved mild til moderat depresjon har trening visst seg å kunne dempe symptomene med alt fra 40-60 % i løpet av 6 uker.
NB: At kosthold og trening kan hjelpe mot depresjon betyr ikke du skal avslutte påbegynt medisinering.
Sunn mat og depresjon
Befolkningsstudier har visst en sammenheng mellom hvor mye ultraprosessert mat vi spiser og depresjon. Det er dermed ikke sagt at det er så enkelt å si at det er maten som er årsaken. Det kan tenkes at det er depresjonen som får oss til å spise mer usunt.
I 2017 ble det publisert en godt kontrollert studie som tok høyde for dette; den var randomisert kontrollert.
Om studien:
- 12 uker
- 67 deltagere fordelt i 2 grupper
- Den ene gruppen fikk hjelp med kostholdet sitt
- Begge gruppene hadde ellers samme oppfølging
Etter 12 uker var 32,3 % av personene i kostholdsgruppen helt symptomfri, mot 8 % i den andre gruppen.
{{sales-banner}}
Hva spiste de?
Målet var å øke matkvaliteten i kostholdsgruppen. Følgende anbefalinger ble gitt;
- 5-8 serveringer med fullkorn pr dag
- 6 grønnsaker pr dag og 3 frukt pr dag
- Belgfrukter 3-4 ganger pr uke
- Meieriprodukter med lite fett 2-3 ganger pr da
- Ubehandlede og usøtede nøtter 1 gang pr dag
- Magert rødt kjøtt 3-4 ganger pr uke
- Fisk minst 2 ganger per uke
- Kylling 2-3 ganger per uked
- Opptil 6 egg pr uke
- 3 spiseskjeer olivenolje pr dag
- Maks 2 enheter alkohol pr dag
- Maks 3 porsjoner med ultraprosessert mat/ junkfood pr uke
Legg merke til at fokuset var på hva de burde spise mer av (10 av 12 kategorier).
Hva kan vi lære av dette?
Ved behandling av depresjon bør man tenke helhetlig. Motivasjonen for å trene og spise bra mat er kanskje ikke størst ved tung depresjon, men man vet også at ikke alle responderer like bra på antidepressiva. Økt kunnskap om hvordan vi kan benytte trening, fysisk aktivitet og kosthold er kjempeviktig. Noe så enkelt som å lære å spise sunn mat i farta, kan gjøre det enklere å ta gode valg i stressede situasjoner.
I en tenkt situasjon kan det være at behandleren ikke bare burde bruke tiden sin på det kognitive, men også tørre å utfordre pasienten på å det å bevege seg litt mer og spise litt sunnere.
Da kan kanskje noen av anbefalingene ovenfor vurderes.
Forfatterne selv er ikke i tvil: (fra konklusjonen)
Disse resultatene indikerer at diettforbedring kan gi en effektiv og tilgjengelig behandlingsstrategi for behandling av denne svært utbredte psykiske lidelsen, hvis fordeler kan utvide seg til å håndtere vanlige komorbiditeter (oversatt)
