
Robert Magnussen
Tid
·
Jun 30, 2023
Ketosedietten, keto-dietten – eller et ketogent kosthold – innebærer å bytte ut mesteparten av karbohydratene i kostholdet med fett. Dietten forkortes av mange til ketodietten, men det betyr akkurat det samme.
Dietten eller kostholdet kjennetegnes av:
Når du begynner å spise lite karbohydrater, begynner kroppen å forbrenne fett som energi. Fett omdannes også til ketoner, som hjernen kan bruke som energi.
Det finnes forskjellige varianter av ketosediett – eller ketogent kothold. De 4 meste kjente:
Det finnes mest forskning på varianten med mer protein og standard-dietten.
Syklisk og målrettet ketogent kosthold er vanskeligere og mer komplisert å følge.
Ketose innebærer en økning av ketonlegemer i blodet. Det oppstår når kroppens tilgang på karbohydrater er veldig lav eller fraværende. Det inntreffer ofte når du inntar mindre enn 20-25 gram karbohydrater eller ved langvarig fasting. En PSMF-diett som gir ekstrem vektnedgang kan også føre til at du skiller ut mer ketonlegemer i blodet.
Symptomer på ketose er typisk tørste, munntørrhet, at du tisser mer og blir mer eller mindre sulten
{{sales-banner}}
Et ketogent kosthold har i flere studier visst seg å være en effektiv måte å gå ned i vekt på og redusere risikoen for en lang rekke sykdommer. Det er ingenting som tilsier at denne måten å spise på, er noe dårligere enn andre måter.
En del forteller at de blir mer mett av å være i ketose og dermed kan gå ned i vekt uten å telle kalorier eller gå rundt sulten.
I en oversiktsstudie som så nærmere på 13 studier fant at personer som fulgte et kothold med lite karbohydrater, gikk ned like mye som personer som spiste mindre fett og mer karbohydrater.
Det betyr sannsynligvis at for enkelte er dette den beste måten å spise på – mens det for andre ikke er det. Et viktig spørsmål å avklare er da om det passer for seg.
Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes at kroppens egenproduksjon av insulin enten er nedsatt eller ikke fungerer i det hele tatt.
Ved type-2 diabetes er blodsukkeret høyt. Dette kan måles med en blodprøve hvor man måler langtidsblodsukkeret (som heter HbA1c). Den sier noe om hvor høyt blodsukkeret ditt har vært de siste månedene. Er blodsukkeret ditt mer enn 48 mmol/mol på 2 prøver, har du diabetes.
Er blodsukkeret ditt mellom 42-46 har du høy risiko for å utvikle diabetes. Dette kalles ofte for pre-diabetes. Kroppen sliter med å produsere nok insulin og insulinet fungerer også dårlig.
Å gå ned i vekt og redusere mengden fett på kroppen har visst seg å være svært effektivt for å få ned blodsukkeret ved både prediabetes og type-2 diabetes.
Det er viktig å huske på at eventuelle helsefordeler er sterkt knyttet til reduksjon i kroppsvekten. Å legge om til et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater er ikke ensbetydende med bedre helse.
Det er viktig å sammenligne dette kostholdet med hvordan du spiste før. Enhver endring som er sunnere, vil gi bedre helse.
Dette er kun et eksempel på en dag.
Når du er vant med et kosthold som inneholder mye karbohydrater og går over til et kosthold nesten uten karbohydrater, er det vanlig at det kan oppstå flere bivirkninger.
De fleste bivirkninger vil være forbigående. En måte å løse det på er å gradvis redusere mengden karbohydrater i kostholdet – og ikke over natta.